Å bevege seg sammen: Praksisbasert forskning i Sofies rom

Sofies rom er en interaktiv installasjon for barn som ble utviklet på MUNCH i 2024 som del av utstillingsserien «Kom Tenk med Oss!» (KTMO). Et hovedelement er store, svarte magneter i organiske former som dekker veggene, inspirert av Edvard Munchs kunst. Disse kan besøkende plassere i ulike formasjoner, enten alene eller sammen, og slik skape sine egne bilder. Kunstnerne bak prosjektet er koreografen og danseren Roza Moshtaghi (f. 1985) og søsteren hennes Ronak Moshtaghi (f. 1987) som er billedkunstner. 

Museet inviterte danser og forsker Sara Wookey inn til Sofies rom for å kartlegge og evaluere den samarbeidsbaserte forskningspraksisen som blir brukt i forbindelse med KTMO-prosjektene. Som Wookey selv skriver, ville hun se på prosjektet ut fra sin interesse for «hvordan dans og utvidet koreografi, som relasjonelle og stedsbaserte praksiser, kan endre den menneskelige forestillingen om relasjoner på måter som kan være mer inkluderende, mangfoldige, rettferdige og bærekraftige».  

Ved å observere og analysere samspillet mellom besøkende og installasjonen, har Wookey fått innsikt i hvordan ulike aktører – kunstnere, kuratorer, museumsverter og publikum – spiller en aktiv rolle i utformingen og gjennomføringen av slike prosjekter. For MUNCH er målet å tilegne seg kunnskap som kan brukes bredt, og som kan gi grunnlag for fremtidige museumspraksiser. Samarbeidet med museets ansatte skapte en dypere forståelse av de ulike rollene og dynamikken som er involvert i å realisere slike prosjekter.

Du kan lese rapporten til Sarah Wookey her (PDF). 

Hvorfor praksisbasert forskning?  

Praksisbasert forskning er en sentral tilnærming ved MUNCH for å utvikle museets formidlingspraksis. Forankret i Forsknings- og innovasjonsstrategi 2023-2028 utforsker vi hvordan eksperimentering, deltakelse og publikumsinteraksjon kan gi ny innsikt i kunstmuseets rolle og praksis. 

I tråd med Emily Pringles konsept om «praktikerforskere» (“practitioner-researchers”) anerkjenner vi at kuratorer, konservatorer og formidlere ikke bare muliggjør kunstformidling, men også kan skape ny kunnskap gjennom eksperimentering og refleksjon over egen praksis.  Dette krever dynamiske forskningsstrategier som blant annet inkluderer undersøkelser av publikums interaksjon med kunst og museumsrom. 

MUNCHs forskning på formidling er praksisnær og utforskende, og vi har en særlig interesse for: 

• Nye teknologier og opplevelsesformer: Hvordan kan digitale og fysiske interaktive elementer engasjere et yngre publikum
• Deltakelse og samskaping: Hvordan kan besøkende være aktive medskapere av kunst- og formidlingsopplevelser?

Rapporten til Wookey åpner opp for nye blikk på samspillet mellom publikum og kunst. Vi håper du vil lese den og bli med i samtalen om måter vi kan utfordre og utvikle hvordan vi tenker på kunstformidling.