Mellom krig og nøytralitet
En tolkning av Edvard Munchs Skrik på dag 22 av krigen i Ukraina.
Utsnitt av Edvard Munch: Skrik. Litografi, 1895. Foto © Munchmuseet
Av Ute Falck, kurator MUNCH
18. mars 2022
Edvard Munch levde i en tid preget av ulike kriger, økonomiske kriser og pandemier. Vi vet at han var svært bevisst på hva som skjedde rundt ham, og i verden – men likevel er kunsten hans bemerkelsesverdig apolitisk. Frustrerende apolitisk. I det minste ser det sånn ut ved førte øyekast.
Munchs kunst postulerer ikke synspunkter, som for eksempel Käthe Kollwitz’ politiske verk. I stedet virker det som om Munch foretrekker å konfrontere tilskuerne med ytterpunkter, og dermed tvinge dem til å posisjonere seg. Munchs kunst handler ikke om å fremme en bestemt side av en sak, men heller å utfordre seerne til å reflektere over sine egne standpunkter.
Tilsynelatende uskyldig
Et godt eksempel på en slik trigger er Munchs utstillingsplakat Nøytralien som han laget til Den Norske Kunstudstilling som ble holdt i Charlottenborg i København i 1915. Ifølge en av arrangørene, professor Halfdan Strøm, var utstillingen trolig «den beste utstillingen norske kunstnere noen gang har hatt i utlandet». Den omfattet rundt 250 malerier, 150 trykk og tegninger og 21 skulpturer, og blant de mange kjente kunstnerne var Christian Krohg, Fritz Taulow – og selvfølgelig Edvard Munch. Munchs bidrag omfattet ikke bare en rekke kunstverk, men også den allerede nevnte utstillingsplakaten.
I forgrunnen av motivet viser plakaten to kvinner som plukker epler. Det tilsynelatende uskyldige motivet er en gjenganger i Munchs verk, og han brukte det blant annet i aulafrisen, kommisjonsoppdraget om å utsmykke Universitetsaulaen, som han vant i 1909. Munch likte å leke med bibelske referanser, som historien om Eva som smakte på den forbudte frukten fra kunnskapens tre. Her er den paradisiske scenen plassert ved en strandlinje, mens bakgrunnen gir fri utsikt til en seilskute som sliter i stormende hav.
Kvinnene i forgrunnen er ikke klar over dramaet som utspiller seg i bakgrunnen. Med ryggen vendt mot sjøen, fortsetter de med oppgaven sin, lykkelig og unisont. Men tittelen Nøytralien forteller oss at det er rom for mer tolkning, og det gjør dateringen. I 1915 raste krigen (senere kjent som første verdenskrig) gjennom Europa, og ga menneskeheten grusomheter av tidligere uhørte proporsjoner. Allerede i 1915 var det klart at denne krigen ikke ville få en snarlig slutt, i motsetning til hva man først trodde. Den generelle euforien hadde allerede lagt seg, og krigens grusomheter ble brakt inn i alle hjem av ny teknologi og massemedier.
Vekten av egne interesser
Mens England, Frankrike og Russland sto sammen i kampen mot Tyskland, valgte Norge og Danmark å erklære seg nøytrale. Politisk nøytralitet er et vanskelig tema, og historien ser ut til å tilsi at dette kan være bedre egnet som et ideologisk begrep enn en realistisk virkelighet. Som Munch viser oss grafisk her, kan nøytralitet også forstås som en handling av valgt uvitenhet, hvor egne interesser veier mer enn andres situasjon.
Det er interessant å se at Munch skildret den samme kommentaren allerede 20 år tidligere, i sitt mest kjente motiv Skrik. Nøkkelen til motivet ligger også her i sammenstillingen av to scener – en i forgrunnen og en i bakgrunnen.
I motsetning til Nøytralien skjer dramaet imidlertid her i forgrunnen, rett foran øynene våre. Uansett hva som skjer, er det så stort, så høyt og så voldsomt at alle burde legge merke til det – ingen tvil om det. Men i stedet for å snu og komme for å hjelpe personen i forgrunnen, fortsetter de to mennene i bakgrunnen på sin valgte vei. Fulle av uvitenhet forlater de den plagede skikkelsen alene og bak seg.
Utfordret av Munch
På denne måten har Munch satt oss i observatørrollen med full oversikt over hele situasjonen. Han får oss til å se hvordan noen kan gjennomgå stor redsel, angst og smerte, mens andre forblir ganske upåvirket.
Det er som om Munch utfordrer oss: tør vi å hjelpe, eller vil vi heller holde avstand og gå forbi? Akkurat nå er disse spørsmålene mer presserende enn noen gang: det er krig i Europa og menneskeheten roper om hjelp - hva gjør vi?
