Horisonter tar for seg Edvard Munch i en tid med store endringer, der sosiale og politiske spørsmål, klassekamp og sosialt utenforskap stod høyt på agendaen hos mange kunstnere. 

I utstillingen kan du oppleve hvordan Munch kan forstås i lys av andre kunstnere, og hvordan han var med på å prege kunsten i denne perioden. Gjennom en rekke tematiske innganger gis det et sammensatt bilde av Munchs plass i denne periodens historie, som i hovedsak strekker seg fra 1890 til 1950. 
 
Som et grep i utstillingen har MUNCH også invitert tre samtidskunstnere til å dele sine tanker om utstillingen. Publikum møter Amir Asgharnejad, Hanan Benammar og Tyra Tingleff på hver sin skjerm, hvor de respektivt reflekterer over kunstnerrollen, spørsmål rundt kjønn og representasjon i kunsthistorien, og til slutt hva det er å male og hvordan man ser maleri.  

Mer om utstillingen

I denne samlingsutstilling gis det en bred oversikt over noen av de strømningene og tendensene, som preget europeisk kunst i Edvard Munchs tid. Her sammenstilles Munchs kunst med kunstverk av en rekke andre kunstnere og det tegnes slik et bilde av ham som en kunstner i dialog med sin samtid, ikke et ensomt og innesluttet geni.

Særlig var ideer om det subjektive, psykologiske og ekspressive av stor betydning for Munch og en rekke kunstnere i denne perioden, som Akseli Gallen-Kallela, Gustav Vigeland, Ludvig Karsten, Emil Nolde og Gabriele Münter. Det rettes også oppmerksomhet mot hvordan kunstnere i denne perioden utforsket maleriets form gjennom eksperimentering med abstraksjon av figurer og bruk av farger. 

– I denne utstillingen trekkes det opp et stort kunsthistorisk landskap, med en rekke kunstnere som har det tilfelles at de på ett eller annet vis kan betraktes sammen med Munch – enten det dreier seg om påvirkning eller mer generelle tendenser som preget kunsten i denne perioden. Utstillingen plasserer Munchs kunstnerskap i kunsthistorisk kontekst og tegner et mer komplekst bilde av ham og hans plass i historien, sier førstekonservator Lars Toft-Eriksen.  

Utstillingen er en del av MUNCHs samlingsutstillinger og vil være tilgjengelig for publikum i flere år fremover. I tillegg til museets samling over kunst av Edvard Munch trekker utstillingen på verk fra samlingen etter Rolf Stenersen, som i dag forvaltes av MUNCH. Videre bygger utstillingen på langsiktige deponier fra Sparebankstiftelsen DNB, Canica Kunstsamling og Vigelandsmuseet.

– Stenersen-samlingen, som inneholder en rekke verk av Munch og andre norske modernister, trekker opp konturene av en kunsthistorisk kontekst for Munchs kunstnerskap. Munch kjente Stenersen godt og rådet ham til at hans samling måtte ha en linje. Med Munch som utgangspunkt er det en slik linje som trekkes opp i denne utstillingen. Samarbeid med blant annet Sparebankstiftelsen DNB og Canica Kunstsamling muliggjør at vi kan fortelle en mer kompleks og rikholdig historie, sier museumsdirektør Tone Hansen.