5 høydepunkter i Livsblod
Det er mange historier som flyter gjennom utstillingen Livsblod. Alle er knyttet sammen av forbindelsene du vil oppdage mellom Edvard Munchs liv, kunst og den medisinske og omsorgsfaglige verdenen som utviklet seg i hans livstid. Her er et utvalg av høydepunkter i utstillingen:

1. Nye måter å forstå Edvard Munch på
Visste du at Edvard Munch praktisk talt var vegetarianer? Eller at han malte selvportretter mens han var syk med influensa eller øyeinfeksjon? I Livsblod får du mange nye innfallsvinkler til kunstneren som vil utdype og berike din forståelse. For eksempel at han fra tidlig alder ble med faren, som var lege, på legebesøk og tegnet pasienter og apoteker. Eller at mange av vennene hans var leger, og at han ofte ga dem kunstverk i bytte mot behandling.

Borginteriør / Apotekinteriør, Edvard Munch, 1875. Akvarell, blyant. Foto: Munchmuseet
2. Et menneskelig skjelett
Vi vet ikke hvem dette skjelettet tilhører, men vi vet at vedkommende var født omtrent samtidig med Edvard Munch og bodde i Paris på samme tid som kunstneren. Du kan se dette og andre fascinerende gjenstander fra medisinsk historie, blant annet en babykuvøse i tre, medisinflasker og en «spytteflaske» som ble brukt av tuberkulosesyke. Du kan til og med se noen små høreapparater i sølv som en gang var i Inger Munchs – Edvards søsters – eie.

Norsk Teknisk Museum. Foto: Ove Kvavik, Munchmuseet
3. Velvære og turisme
Edvard Munch nøt storhetstiden for utenlandsreiser med båt og tog. Mange av reisene foretok han i jakten på bedre helse. I utstillingen kan du se eksempler på kurbadene, sanatoriene og de helsebringende reisemålene han oppsøkte for å forbedre sin vitalitet og hente inspirasjon. Som noen av kunstverkene hans viser, var det ofte usunne fristelser som gambling og alkohol rett rundt hjørnet!

Foto: Rob Young, Munchmuseet
4. Kvinner i medisinen
I Livsblod finnes det mange historier om kvinner og medisin – både som pasienter og pleiere. Lær om diakonissens rolle, bakgrunnen for Munchs kunstverk Det syke barn, forbindelsene mellom prevensjonsforkjempere som Marie Stopes og Katti Anker Møller og rasehygienebevegelsen, og Edvard Munchs komplekse forhold til sykepleierne som behandlet hans psykiske problemer på en privat klinikk i København. Og les et usedvanlig tungt brev som søsteren Laura Munch sendte til legene sine, der hun forteller om hvordan hun mistet livsviljen.

Sykepleiersker med laken, Edvard Munch, 1909. Olje på lerret. Foto: Munchmuseet
5. Edvard Munchs dødsmaske
En sjelden mulighet til å se den originale dødsmasken som Edvard Munchs personlige lege, Kristian Schreiner, laget kort tid etter kunstnerens død i 1944. Gjengivelsen av ansiktet hans er utrolig naturtro. Du kan nesten tro at du er tett på kunstneren mens han tar seg et kort blund...

Foto: Ove Kvavik, Munchmuseet